en sjel i bevegelse, en bevissthet i overgang
Hver dag passer Julie huset i skogkanten, mens hennes far er på jakt.
Vinden rusker i konstruksjonen; den presser seg gjennom sprekker, pipende, hivende, vibrerende, omsvøpende. En konstant inntrenging.
“Noen ganger
Kommer plutselig tanken til meg: hva om
Istedenfor å være datter av en skogvokter,
Er jeg også en grevinne! Men ikke le. Det er bare
Tull og tøv. Vel, hvis du har lyst, drikk litt vodka.”
Stillheten etter tar utgangspunkt i et manus skrevet i 1910 av den russiske symbolisten og poeten Valerii Briusov. Originaltittel Путник (Sputnik), med 'The wayfarer: A psychodrama in one act'. For Briusov handlet begrepet psykodrama om et drama i bevisstheten, ikke i samfunnet. Et indre drama, ikke et sosialt drama. Briusov var motstander av den naturalistiske kunsten og dens “ukreative” publikummere. Teateret skulle være et sted for metafysisk, rituell åpenbaring og transformasjon. Ifølge noen kilder jobbet Vsevolod Meyerhold med manuset på sitt Teater-Studio i Moskva i 1905. Arbeidet førte imidlertid ikke til en oppsetning med publikum. Путник ble satt opp i 1922 i Petrograd (dagens St. Petersburg) ved to forskjellige scener. Siden den gang finnes det lite eller ingen dokumentasjon av nye dramatiseringer.
Med denne oppsetningen beveger vi oss med og gjennom frykt, eierskap, begjær, kontrolltap og ikke minst stillheten og dens fravær.
‘Har man bare én gang i livet vært berørt av stillhetens vinge, husker man det resten av livet som skjellsettende.’ (Erland Kiøsterud, Stillhetens Økologi , 2019)
Idé og regi: Johanna Øyno
Skuespillere: Nami Kitagawa Aam og Daniel Frikstad
Musiker: Erlend Olderskog Albertsen
Dramaturg/Regiassistent: Sofie Holbek
Scenografi og kostyme: Johanna Øyno, Daniel Frikstad og Sofie Holbek i samarbeid med Grusomhetens Teater
For mer informasjon, spørsmål eller gruppebestillinger på 10+ kontakt:
Johanna Øyno
johannaoyno@hotmail.com
+47 41577856
