Musikk & Scene
I løpet av de siste årene har Østfold Symfoniorkester hatt fokus på vår regionale musikkarv. Det har resultert i nye framføringer av verk som har vært glemt – og til og med gjemt – i mange år. Dette har manifestert seg gjennom flere konserter i 2024 og 2025. Blant annet spilte vi, ved 100-årsjubileet for Egil Hovlands fødsel, hans første verk for stort orkester: Jøtulslått, op. 17. Nyframføringen fant sted i Hovlands «egen» kirke, Glemmen kirke i Fredrikstad. Arbeidet med å oppføre verket resulterte i en nyutgivelse fra Norsk Musikkforlag, og vi er meget stolte over at det var ØSO som brakte verket ut til offentligheten – over 70 år etter at det sist ble framført!
Sist sesong fikk noe av Oscar Borgs musikk for symfoniorkester nytt liv. Gjennom vår tidligere konsertmester, Ole Hermann Huth, fikk vi tilgang til Borgs egne noter for symfonisk besetning. Rune Halvorsen redigerte Borgs noter, slik han for øvrig også gjorde med Hovlands Jøtulslått, og vi framførte flere av Borgs verk ved vinterkonsertene våre i 2025.
På bakgrunn av den sterke musikkhistorien vi forvalter, er årets høstkonserter en videreføring av fortellingen om Oscar Borgs liv og virke – ikke bare gjennom hans komposisjoner, men også gjennom hans forgjengere og etterkommere. Derfor har vi invitert den relativt nystartede Divisjonssekstetten med på konsertene, og ØSO spiller selv Johan Svendsens Symfoni nr. 2. Selv om Svendsens og Borgs karrierer tok helt ulike retninger, var både utgangspunktet og talentet deres tett knyttet sammen.
Johan Svendsen ble en betydelig komponist og dirigent i Europa, og var den første fra Norge som dirigerte det sagnomsuste Berliner Philharmoniker. Hans posisjon som komponist og dirigent ble befestet gjennom tilknytningen til Det Kongelige Kapell i København, der han var ansatt gjennom mesteparten av karrieren. Hans andre symfoni ble – og blir – av kritikere over hele verden ansett som en formfullendt komposisjon. Svendsens gode venn og kollega Edvard Grieg var stum av beundring overfor «ditt overmaate store talent overfor instrumentationens luner og hemmeligheder», som han skrev i et brev til Svendsen etter å ha hørt symfonien i Christiania (Oslo).
I Svendsens fotspor, ved Kungliga Musikaliska Akademien i Stockholm, gjorde Oscar Borg seg bemerket med enda bedre karakterer enn Svendsen i flere fag, blant annet instrumentasjon. Han fulgte Svendsen i andre sammenhenger, for eksempel som musiker i orkesteret ved Kungliga Operan og som kapellmester i H.C. Lumbyes orkester under orkesterets turneer i Stockholm.
Oscar Borg ble sendt til Stockholm fordi han som elev i Divisjonsmusikken i Halden allerede som 13-åring viste et usedvanlig talent innenfor musikkens verden. Familien hans hadde ikke penger til å betale for den videre utdannelsen i Stockholm, og det ble kongen av Sverige og Norge på den tiden, Oscar II, som bekostet utdannelsen hans. Det finnes også pålitelige kilder som forteller at kong Oscar II ved et av sine besøk i Paris kjøpte med seg en fløyte hjem til Oscar Borg, da Borg bodde i Stockholm.
Da kongen formante Borg til å gjøre sin plikttjeneste i Divisjonsmusikken i Halden framfor å følge Svendsens og Griegs vei videre til musikkutdannelse i Leipzig, sier historien ikke noe om at Borg tok dette spesielt tungt. Det historien derimot kan fortelle oss, klart og tydelig, er at Oscar Borg hadde – og har hatt – enorm betydning for det rike korps- og kormiljøet som Østfold kan skilte med gjennom hele 1900-tallet. Hans kompetanse, fabelaktige musikalske øre, nøyaktighet og naturlige autoritet har formet både det frivillige og det profesjonelle musikklivet i hele regionen i tre generasjoner etter hans død i 1930.
To av ensemblene som Borg utviklet til å bli hyllet langt utover fylkets grenser, var Saugbrugsekstetten og Divisjonsmusikken. Sistnevnte hadde fått et godt grunnlag gjennom sin forrige sjef, Friedrich Reissiger, men det var Borg som løftet korpset til en slik standard at det til og med i Bergens Tidende ble fastslått...