Når selv det uttalte forblir usagt - Sidney Lumets brennhete krimklassiker med Al Pacino i en av sine aller beste roller
En varm augustdag i Brooklyn stormer Sonny inn i en bank med en partner og et desperate plan: å skaffe penger til kjærestens kjønnsbekreftende operasjon. Det som skulle vært et raskt ran blir en langtrukket gisselsituasjon, og snart står Sonny utenfor banken og roper "Attica! Attica!" til en hylende folkemengde.
Basert på en sann historie, og Al Pacino spiller åpenlyst en biseksuell mann hvis motivasjon er kjærlighet til en transkvinne. For 1975 var dette radikalt i mainstream Hollywood. Men her er det fascinerende: selv om filmen ereksplisitt om Sonnys seksualitet og forhold, forblir så mye usagt. Leon (Sonnys partner) vises bare i korte scener. Deres forhold blir diskutert, men aldri virkelig vist. Trans-identitet blir navngitt, men knapt utforsket.
Filmen balanserer på en knivsegg - modig nok til å si det høyt, men ikke modig nok til å vise det fullt ut. Resultatet er en film som både er eksplisitt skeiv og full av undertoner. Det som ikke får plass på skjermen fyller luften rundt den. Sonnys desperasjon, hans kjærlighet, hele grunnen til at dette skjer - alt er der, men alltid litt utenfor rammen.
Dog Day Afternoon beviser at selv når Hollywood sier det høyt, kan det fortsatt si mest gjennom det den lar være usagt.
Filminfo
Spilletid: 2t 05min
Produsert: USA, 1975
Originaltittel: Dog Day Afternoon
Regi: Sidney Lumet
Tale: English
Undertekst: Utekstet
Aldersgrense: 15 år
Visningsformat: DCP
