Allehelgenskonsert med Bergen Domkor i Bergen domkirke

Requiem av Torbjørn Dyrud

En konsert om livet, døden, lyset og kjærligheten. 💛

Requiem er et bestillingsverk fra Oslo domkor og Bergen Domkor, og blir urfremført samtidig i Oslo domkirke og Bergen domkirke 1. november 2026. Verket er for kor, stryketrio og blåsetrio, og mellom satsene leses det tekster fra nær-døden-opplevelser. Requiem er Torbjørn Dyruds siste verk.

Komponisten og musikeren Torbjørn Dyrud levde med en alvorlig kreftdiagnose i sju år, og han døde 19. juli i år, kort tid etter at han leverte verket. Han fant de siste årene mye trøst i fortellinger om nær-døden-opplevelser og lignende, ubegripelige erfaringer.

Torbjørn Dyrud tar utgangspunkt i den klassiske Requiem-teksten. Men dette rekviemet åpner også for noe mer, kanskje best illustrert i det sentrale bibelverset fra Korinterbrevet: «Nå ser vi som i et speil, i en gåte, da skal vi se ansikt til ansikt. Nå forstår jeg stykkevis, da skal jeg forstå fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut.»

Torbjørn var lys til sinns, og noe av intensjonen med verket var et ønske om at vi her på jorden kanskje i større grad kan klare å se at verden faktisk er fylt av lys og kjærlighet.

Nær-døden-opplevelser er fortellinger og opplevelser som utfordrer vår virkelighetsforståelse på et fundamentalt plan. Mange av dem som har hatt en nær-døden-opplevelse, insisterer på at den vi er, dypest sett, vil fortsette å leve også etter at kroppen er død.

“For meg som kirkemusiker har denne litteraturen åpnet mitt eget åndsliv på et grunnleggende plan. Det virker mer og mer troverdig at fortellinger om en virkeligere virkelighet, utenfor tid og rom, en tilstand der ubetinget kjærlighet fyller alt, ganske enkelt er sanne. Det er noe i meg som åpner seg når jeg leser disse personlige fortellingene i lys av Bibelen og andre historiske kilder.”
– Torbjørn Dyrud

Sammen med Dyruds rekviem fremføres tre av Charles Parrys Six Songs of Farewell. Parry skrev satsene i siste del av livet sitt, i fortvilelse over å ha mistet flere av sine musikkstudenter i første verdenskrig. Sangene har siden blitt en naturlig del av mange britiske gravferder. De ble fremført første gang i en minnestund etter Parry selv i 1919, og senere også i dronning Elizabeth IIs begravelse i 2022.