Turangalîla - et moderne mesterverk om gleden og kjærligheten.
The New York Times omtaler Esa-Pekka Salonen som en dirigent på toppen av sin karriere, hvor han kan gjøre hva som helst, hvor som helst. Nå kommer han til Bergen for å dirigere åpningskonserten med Olivier Messiaens Turangalîla-Symphonie og Bergen Filharmoniske Orkester.
- Esa-Pekka Salonen har vært en superstjerne på den klassiske musikkscenen i flere tiår, med dyp og varig innflytelse både som komponist og dirigent, sier festspilldirektør Lars Petter Hagen.
Salonen er hyllet for sin dype musikkforståelse, og sin evne til å få frem det fulle potensialet i orkestrene han jobber med, som inkluderer Philharmonia Orchestra i London, Los Angeles Philharmonic og San Fransisco Symphony.
- Han har et brennende engasjement for den klassiske musikkens plass i samfunnet - hvordan den kan utvikles, fornyes og nå ut til nye publikum. En tenker, en visjonær - og et musikalsk kraftsentrum i vår tid, sier Hagen
Salonen har levd med Turangalîla helt siden verket traff ham som et hammerslag som liten gutt hjemme i Finland. Den franske komponisten Olivier Messiaen skrev verket i 1948 som en hyllest til livet, gleden og kjærligheten, inspirert av middelalderfortellingen om Tristan og Isolde.
Turangalîla er en kombinasjon av sanskritord. Lîla betyr både lek og kjærlighet, men refererer også til en følelse av guddommelig inngripen i universet. Turanga står for bevegelse og rytme, men også tidens gang. Messiaen skrev at Turangalîa betyr alt på én gang: kjærlighetssang, hyllest til gleden, tid, bevegelse, rytme, liv og død.
Klangene, fargene, rytmene, melodiene og overraskelsene ligger rundt hver notesving i Turangalîla . Gjennom ti satser brytes mange av reglene for hva som forventes av en symfoni.
Piano er ett av to solistinstrumenter under konserten, som krever over 100 musikere på scenen. Det andre solistinstrumentet er det helt særegne ondes Martenot, et elektronisk klaviatur oppfunnet i 1928.
Bilde øverst: Esa-Pekka Salonen. Foto: Mika Ranta
