Film kan i sin kjerne defineres som en serie bevegelige bilder som vanligvis forteller en historie. Dette gir, etter alt å dømme, mediet en særskilt referensiell og tidsmessig evne sammenlignet med annen billedkunst, ettersom tid er en nødvendig operativ forutsetning for selve uttrykksformen. Til forskjell fra et enkeltstående maleri, eksisterer filmbilder i en kontinuerlig tidsstrøm der hver enkelt ramme er avhengig av det som kom før og det som følger etter.Gjennom to påfølgende filmvisninger, som vi har kalt «Tidslighet i film», vil vi utforske dette konseptet gjennom fire verk: 11 x 14, Cygne I + II, United States of America og Toute une nuit.
INFO:
Visningsformat: DCP
Regissør: James Benning
Språk: Engelsk
Lengde: 1 time & 21 minutterNOR:
11 x 14 av James Benning er en av de mest anerkjente avantgardefilmene fra de senere årene. Filmen består av 65 tagninger som antyder et mulig narrativ. Benning lar kameraet dvele ved landskaper og togreiser. Selv om scenene ved første øyekast kan virke vilkårlige, knyttes de sammen til en antydet historie gjennom gjentakende karakterer. Resultatet blir det Bert Rebhandl omtaler som «praktisk teori» - en tilnærming som bevisstgjør oss på hvordan film og fortellinger blir konstruert. Eller med Bennings egne ord: «Innen filmen er ferdig, vil det være mulig å se sammenhengen mellom tagningene på en rekke ulike måter.» I tidsmessig forstand viser Benning hvordan tid og handling utfolder seg organisk i bilderammen, og i forlengelsen av det, i verden. En slik tidslig utfolding er kanskje bare mulig i filmmediet.
INFO:
Visningsformat: DCP
Regissør: Absis
Språk: Fransk
Undertekst: Engelsk
Lengde: 20 minutterNOR:
Det er lite kjent om Cygne I og Cygne II, og heller ikke om deres skaper, Absis. I Cygne I ligger en kvinne naken på en seng, mens en dobbeltgjenger spiller et pianostykke ved siden av henne. I Cygne II benyttes en lignende statisk stil; denne gangen sitter en kvinne ved siden av en døende mann, med Døden smilende bak henne. Begge kortfilmene er strukturert som levende malerier, der nesten alle karakterene er fullstendig frosset i tid. Absis demonstrerer filmens særegne tidsmessige evne ved å sette den i kontrast til maleriet. I Cygne I ser vi tiden innenfor det levende maleriet selv utspille seg, mens vi i Cygne II, gjennom fortellerstemme, kan utlede hva som har skjedd og hva som skal komme.
